Hvert år deltar tusenvis av (drikke)kartonger på vegne av sine eiere, i returkartonglotteriet, med drømmen om å bli plukket ut. Til felles har de et navn og telefonnummer skrevet på seg.  De fleste av dem blir aldri trukket ut, men vinnere er de likevel, miljøvinnere. 

Vinner fra Snåsa

I den tredje trekningen av returkartonglotteriet 2024 var det Marita sin melkekartong i Snåsa som ble trukket ut. 

Jeg ble veldig overrasket! Jeg har jo ikke skrevet navnet på kartongene så lenge, så jeg forventet absolutt ikke å bli trukket ut

 

Ny deltaker

Marita og datteren er relativt ferske lotterideltakere. De har i flere år skylt, bretta og stappa kartongen, men det var først i vår at de hørte om returkartonglotteriet.

Jeg hørte om det på radioen i vår/sommer, og tenkte at siden jeg bretter og sorterer kartongene uansett så kan jeg jo skrive navnet mitt på, selv om jeg tenkte at jeg vinner jo sikkert aldri. 

Ha et godt system

Marita sitt beste tips for å gjøre sorteringen enklere, er å ha et godt system i avfallsskuffen. Økt sortering bidrar til bedre miljøeffekt, mindre forsøpling, og holder det ryddig hjemme.

Melk kan faktisk lønne seg

De fleste av oss kjenner til at melk i aller høyeste grad er sunt for oss. Nå kan det også se ut som at melk er lønnsomt på flere områder – det vil si, melkekartongen er en ressurs.

Melkekartongen er konstruert av komponenter som fint lar seg gjenvinne, slik som papir, aluminium og plast, og kan derfor kvernes, energiutnyttes og settes sammen til 100% resirkulert papir – dette brukes til å lage nye produkter i kartong.

Men visste du at?

Også andre kartongprodukter er konstruert likedan, slik som mais- ,juice- og fløtekartong? Faktisk er alle kartonger som har inneholdt mat, drikke eller såpe-refill, med et belegg av plast eller metall på innsiden, i samme kategori - og kan være ditt lodd i lotteriet.

Melkeforbruket (sorteringsevnen) har i alle fall sikret Marita og familien litt ekstra ressurser denne høsten.

2 = 21

Dersom alle innbyggere i Snåsa og Steinkjer kommune gjenvinner minimum TO drikkekartonger hver, i løpet av et år, sparer vi ca 21 trær og om lag 1030 kg Co2. De fleste av oss gjenvinner langt flere både drikkekartonger og andre papp- og papirprodukter – tenk på hvor mange trær det blir!

Er du nysgjerrig på flere fun facts om sortering, nytten av det og statistikk? Vi anbefaler sortere.no